Tredje bind i Gunnar Staalesens trilogi om det tyvende århundre, 1999. Aftensang (2000), begynner med etterlysningen av den elleve år gamle Veslemøy Heggøy, som ble borte fra sitt hjem i bydelen Landås en torsdag i oktober 1962. En sak for politibetjentene Nymark, Vadheim og Lyngmo …

Samtidig hviler skyggen av en annen forbrytelse tungt over persongalleriet. Fremdeles er det noen som ikke kan slippe taket i drapet på konsul Frimann natt til 1. januar 1900. Ennå er det noen som tror at også denne saken skal det være mulig å komme til bunns i, selv etter så mange år. Både pensjonert politimann Svend Atle Moland, den aldrende forfatteren Hjalmar Brandt og en ikke ukjent privatetterforsker med kontor på Strandkaien gjør i løpet av boken sine forsøk på dette …

Som i de to første bøkene spennes det opp et bredt lerret, der det blir gitt et levende bilde av tidsrommet fra 1962 til 31. desember 1999, da den siste brikken endelig faller på plass.

Mordet på president Kennedy, den første månelandingen, ungdomsopprør og AKP (m-l), oljeboom og katastrofer i Nordsjøen, jappetid og nyreligiøsitet danner bakgrunnsteppet for møtet med de neste generasjonene i familiene Nesbø, Thorsen, Moland, Brandt og Veum, som alle har løst billett til sin egen rundtur med karusellen, fra fødsel til død, gjennom kjærlighet og svik, håp og desperasjon.

Når alt annet er tilbakelagt, og århundrets historie skal oppsummeres, er det til syvende og sist kanskje bare de eksistensielle spørsmålene som gjenstår: Å være eller ikke være; å elske eller dø …

Fra pressen:

"På nytt viser altså krimforfatteren Staalesen at han behersket sitt metier. For denne svære trilogien om Bergen og det 20. århundret er jo en kriminalroman, selv om den sprenger alle sjangerens normale tidsgrenser." (Øystein Rottem, Dagbladet.)

"Staalesen er ikke redd for bred pensel og sterke farger. Her er gode historier, et bredt episk løp og et mylder av skikkelser i alle størrelser og fra alle samfunnslag. (…) Personene lever, elsker, strever, dør, blir ofre, gjerningsmenn, de overlever og går til grunne. Og vi tror på dem alle sammen." (Berit Kobro, VG.)

"Andre ganger, som i skildringen av Alexander Kielland-ulykken, slår språket gnister. Da fortsetter fortellingen å gløde i leseren også etter at man, enda en gang, er blitt minnet på hva som skjedde, den velkjente kvelden i mars 1980, for en liten evighet siden. Nettopp i denne typen sceniske sekvenser ser man at Gunnar Staalesen er noe langt mer enn en flittig og kompetent tekstsnekrer. Han er en storartet forteller." (Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad.)

"’Aftensang’ er en suveræn roman – og samlet står trilogien som et vægtigt mindesmærke over det gamle århundrede. Man kan misunde nordmændene en forfatter av Staalesens karat." (Holger Ruppert, BT.)