Det skjer et brutalt ran på Bryggen i Bergen, og en tilfeldig forbipasserende blir drept. Noen måneder senere får Varg Veum sitt første oppdrag på lang tid. For nesten 25 år siden forsvant treåringen Mette Misvær sporløst fra sandkassen utenfor hjemmet i det fredelige boligstrøket Nordås utenfor Bergen. Foreldelsesfristen for forbrytelsen er i ferd med å løpe ut, og Mettes mor gjør et siste fortvilt forsøk på å finne ut hva som skjedde med datteren. Det blir Varg Veum som får oppgaven. Lille Mette vokste opp i et miljø preget av idealer om åpenhet, fellesskap og deling. Når Veum begynner å grave, avslører han imidlertid et flokete nett av hemmeligheter og løgner. Men var det derfor den lille piken forsvant, og hvorfor dukket ranet på Bryggen opp i denne sammenhengen? Veum gir seg ikke før han finner svaret …

Dette er en sak som umiddelbart appellerer til den tidligere barnevernsarbeideren. Langsomt begynner han etterforskningen. Underveis møter han igjen en av sine aller eldste uvenner, forlengst pensjonert politietterforsker Dankert Muus, som hadde med saken å gjøre den gang. Han hadde håpet aldri mer å se Veum for sine øyne, men det håpet brister ettertrykkelig nå. Og arbeidet med saken tvinger Veum opp av flasken og ut i dagslyset igjen...

Fra pressen:

"«Der hvor roser aldri dør» er en klassisk Veum-roman. (...)Staalesen forteller godt. Gradvis introduserer han persongalleriet, gradvis lar han det utvide seg, gradvis gir han de ulike karakterene nye lag og andre valører. Alt foregår i et tempo som kler fortellingen og dens lurvete helt. Og som vanlig er det Veums varsomme fremgangsmåte, hans tilforlatelige fremtoning og skarpe observasjonsevne i samtalene som bringer ham på sporet av noe politiet har oversett." (Torbjørn Ekelund, Dagbladet)

"... på veien mot den originale og overraskende slutten er det få dødpunkter. (...)«Der hvor roser aldri dør» kombinerer krimelementer med mer allmenngyldige temaer som kjærlighet, sorg, begjær. Noe av det som gjør Staalesen til en utmerket forfatter, er at han åpner for at det finnes noe menneskelig ved selv den ynkeligste karakter. «Der hvor roser aldri dør» er klassisk krim som holder leseren i ånde fra første til siste kapittel." (Gro Jørstad Nilsen, BT)

"Veum er tilbake i god, sliten noir-form." (Ann Kristin Ødegård, BA)

"... et særdeles intrikat og velskrevet plot ... «Der hvor roser aldri dør» står fram som en veldreid og spennende og svært klassisk Varg Veum-roman. Og Gunnar Staalesen skal også ha kreditt for en overraskende og nesten usannsynlig oppklaring av en gammel kriminalsak. Han klarer å flette sammen romanåpningens dramatiske ran med en nesten 25-årig forsvinningsgåte på en måte som gjør at leseren uten videre godtar koblingen." (Turid Larsen, Dagsavisen)

"... enda en godt komponert Staalesen-krim ... en medrivende krimgåte som overgår det aller meste av det hans kolleger klarer å koke i hop." (Tarald Aano, Stavanger Aftenblad)

"Høyaktuell Veum fra Staalesen ... Spenningsnivået er på topp - noe som gjorde det svært vanskelig å legge romanen fra seg før siste side var lest. Ikke minst den svært overraskende slutten!!" (Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten)

"I sin beste form ... I kontrast til den alvorlige grunntonen i boka, har Staalesen sin vennlige, leservennlige skrivestil. Og denne gangen skriver han godt! Vittighetene er vittige og persongalleriet frodig ... en ganske forbløffende løsning på mysteriet." (Ole Jacob Hoel, Adresseavisen)

"... helt enkelt en av Staalesens mer vellykkede Veum-bøker. Det sier en del." (Leif Ekle, NRK)

"Fortellingen holder leseren i ånde fra første til siste kapittel. Jeg tror de fleste som har lært å sette pris på Veums verden gjennom tidligere bøker eller filmatiseringene vil si dette er noe av det beste Staalesen har levert i serien om Varg Veum." (Erik Fluge, Telemarksavisa)