"Istedgade er Københavns rennestein. Om natten glitrer den som et falsk perlekjede, men bare fordi det er mørkt. Når lyset kommer – en gang utpå morgensiden – da ser du malingen som flekker av murveggene, de glorete fargene utenfor pornoforretningene, de dype linjene i ansiktene til de menneskene som ennå ferdes der. De minner om blodhunder – eller rotter. Noen av dem er det synd på; andre bør du gå i vid sirkel om."

Varg Veum er i København for å oppspore Lisa, en seksten år gammel pike fra Bergen som har rømt hjemmefra. Han finner henne i et lokalt horehus, ensom, ulykkelig og med lårene fulle av nålestikk. Å få vristet henne ut av hendene på de brutale hallikene hennes er bare en liten del av oppgaven. Å overtale henne til å bli med hjem kan vise seg å være langt vanskeligere.

Men dette er bare begynnelsen på historien. Ikke alle forsvunne ungdommer kan reddes. Ikke alle blir funnet i live. Noen omkommer på grunn av en overdose. Andre blir til og med drept …

Mesteparten av handlingen i Tornerose sov i hundre år (1980), den tredje boken om Varg Veum, foregår i Bergen og nærmeste omegn; et handlingsforløp som etter hvert skal vise seg å ha langt videre forgreninger enn ungdom og narkotika.

Fra pressen:

"… stramt og behersket komponert og framført … Staalesen har et oppriktig engasjement og en varme for sine personer, samme hvor ille de har fart med seg selv og andre, som gir bøkene hans noe utover deres finslipte profesjonalisme." (Nils Nordberg, Dagbladet.)

"Kort sagt, en krim-bok å merke seg." (Steinar Wiik, Aftenposten.)

"Fordi årets Varg Veum litterært sett er bedre enn de to første, fordi Gunnar Staalesen etter min mening er et godt navn i norsk litteratur, og fordi Staalesen i årets bok tar opp et samfunnsmessig tema som er langt mer spennende enn det meste av årets litteratur ellers tar opp." (Øystein Hagen, Klassekampen.)