Vi skal arve vinden åpner med en uppercut, skriver Nils Nordberg i sin presentasjon av boken for Bokklubben Nye Bøker.

Året er 1998, og Veum sitter ved en seng på Haukeland sykehus. Der ligger Karin Bjørge, hans mangeårige venninne med jobb på Folkeregisteret, livstruende skadet, og Veum må innrømme det: Skylden er hans.

Det startet med en uskyldig forsvinningssak. Mannen til en av Karins venninner var sporløst borte. Han var en av de viktigste aktørene bak en storstilt og omstridt vindkraftutbygging. Det vakre kystlandskapet på Brennøy i Gulen skulle dekkes av ruvende vindmøller.

Men da Veum kommer til utbyggingsområdet, er det ikke vindmøller som tegner seg mot himmelen. Det er et kors, vendt ut mot havgapet. På korset henger en skikkelse ...

Vi skal arve vinden er den femtende romanen i serien om Varg Veum. I denne historien står bergensdetektiven overfor miljøterrorister, religiøs fanatisme, frynset forretningsmoral og en uløst forsvinningsgåte fra fortiden.

Fra pressen:

"Gunnar Staalesen tar leseren med inn i en strengt logisk oppbygd intrige ... Varg Veum lever i beste velgående også på papiret ... ingen store tegn til slitasje på verken hovedperson eller forfatter. For jeg skal love at avslutningen i Vi skal arve vinden kommer som en overraskelse." (Kurt Hanssen, Dagbladet.)

"Det er en fornøyelse å kunne slå fast at Varg Veum er tilbake i godt, gammelt slag ... mye kvikk dialog ... og Staalesen er da også en av de forfatterne som virkelig kan skrive gode replikker ... Det hele ender i et dobbelt klimaks, et actionfylt oppgjør i skjærgården og et mer lavmælt møte med fortiden." (Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv.)

"... en svært så aktuell bok ... Vi skal arve vinden veksler elegant mellom å følge spor hvor fortidens historie med tidløse temaer som kjærlighet, hevn og begjær gradvis erstatter dramatikken rundt vindmølleparken ... Personene i boken tegnes med flere nyanser og mer psykologi enn i kriminalromaner flest ... en overraskende slutt som bringer tankene hen påEt dukkehjem. Det er i det hele tatt noe ibsensk over denne kriminalromanen hvor fortidens synder spiller så stor rolle i nåtiden." (Gro Jørstad Nilsen, BT.)

"Ny fulltreffer fra Staalesen ... Hva er forskjellen på en god krimforfatter og en virkelig god krimforfatter? Jo, en virkelig god krimforfatter må overraske leseren, vende handlingen slik at den arme kritiker blir sittende og måpe. Dette makter Gunnar Staalesen i sin femtende Varg Veum-roman, Vi skal arve vinden." (Terje Stemland, Aftenposten.)

"Staalesen er seriekrimmens gudfar i Norge. Og fremdeles av edleste tapning. Hans finslipte språk med elegant turnerte metaforer og en dialogbruk som er slående naturlig, gjør at han aldri havner i klisjeenes gjørmedyp. Når han dessuten med stor treffsikkerhet beveger inn et av de mest aktuelle miljøpolitiske skytefeltene med en troverdig og utspekulert kriminalgåte, blir Vi skal arve vinden bare god." (Finn Stenstad, Tønsberg Avis.)

"Bergensforfatteren er mesteren i norsk krim, og han får meg nesten til å glemme at jeg leser for å mene noe... så trygg i faget at det knapt er noe å sette fingeren på. Han har et stramt språk, skaper tydelige personer som bærer hver eneste scene, og komponerer helheten så sikkert at det er en fryd fra første til siste side." (Tarald Aano, Stavanger Aftenblad.)