Jeg har mitt tilholdssted i byens hjerte. Der jeg sitter på kontoret mitt i fjerde etasje på Strandkaien, har jeg byens fisketorg for mine føtter. På den andre siden av Vågen har jeg byens plakat, den berømte Bryggen.

Bergen har alltid vært fiskenes by. Byens opprinnelse skyldes de gode fiskestammene i Byfjorden, som gav føde til dem som aller først slo seg ned på den grønne engen mellom fjellene. I tidlig middelalder var den Nordens største by. Bergens sentrale posisjon i denne perioden skyldtes ikke minst salget av tørrfisk fra Nord-Norge til kontinentet. Turister som besøkte byen på 1800-tallet beskrev alle det vanlige synet av representanter for lokalbefolkningen gående gjennom gatene med dagens middag, en fisk under armen. Fersk fisk solgt på fisketorget har vært en av byens mest solide tradisjoner, en kontinuerlig forretningsvirksomhet fra tidenes morgen til i dag. Når våre dagers turister kommer til Bergen, franskmenn som engelskmenn, japanere som amerikanere, lar de seg alltid avfotografere på Torget, side om side med en breiflabb, en hellefisk eller torsk, og de smiler så bredt til fotografen at man aldri kan være helt sikker på hvem som har den bredeste flabben, fisken eller turisten.

På dager når jeg kjeder meg, tenker jeg på fiskesuppe. For mitt indre øye ser jeg for meg ingrediensene, står over pannene på kjøkkenet og tilbereder, eller sitter ved bordet og nyter det ferdige resultatet, mens jeg hever mitt glass med hvitvin eller øl til den tomme stolen på motsatt side av bordet, min trofaste ledsager gjennom livet.

Bergensk fiskesuppe skal lages på fiskekraft og jevning, eller hvis man har det travelt: en suppebasis fra Toro fabrikker, som selvsagt ligger i Bergen. Av fisk kan man bruke pale, torsk, laks eller hva man måtte ha for hånden. Fisken trekkes i ti-femten minutter, og kraften siles av. Grønnsaker – selleri, purreløk, gulrøtter og noen oppskårne poteter – får et raskt oppkok. Noe av kraften herfra kan også brukes i suppen. Fisk, grønnsaker og kraft blandes. I tillegg kommer bergenske fiskeboller av størrelse teskjeboller. Fløte gir fylde til suppen, og rømme er uunnværlig. Mot slutten blander man i persille, gressløk – og helt til slutt (må ikke koke!) reker … Serveres rykende varm, ledsaget av hvitt brød og drikke.

Vanskeligere er det ikke, men smaken er himmelsk. Ingen mysterier er enklere å løse. Og så sover man så godt, etterpå.

Varg Veum
v/ Gunnar Staalesen

 (Dette stykket er tidligere bare utgitt på fransk, i boken à table, à vos risques et périls, Gaïa Editions 2003, utgitt til forlaget Gaïas 10-årsjubileum i april 2003.)