Arbeidet med å dramatisere Amalie Skrams Hellemyrsfolket var en lang prosess. Etter flere års arbeid med gjennomlesning av verket og utvikling av synopsis, foregikk selve dramatiseringsarbeidet fra 1988 til 1990. Til Festspillene 1992 hadde forestillingen urpremiere på Den Nationale Scene 23. mai, spilt i to deler, "Arven" og "Avkom", en forestilling med en samlet spilletid på rundt åtte og en halv time. Samtidig utgav Gyldendal Arven. Fra sceneversjonen av Amalie Skrams Hellemyrsfolket (1992). I denne boken ble arbeidsprosessen bak oppsetningen dokumentert gjennom et fyldig forord, et utsnitt fra den første versjonen av dramatiseringen og dessuten et lengre utdrag fra den endelige versjonen.

Bentein Baardson var instruktør for oppsetningen på DNS, som ble en enorm publikumssuksess. Med forlenget spilletid gikk den fra mai 1992 til slutten av februar 1993, da den måtte tas av plakaten av hensyn til kommende oppsetninger.

Fra pressen:

"Gigantprosjektet som man ved Den Nationale Scene har snakket om og bakset med i atskillige år er endt i en triumfferd på henimot ni timer, og med dette er det skrevet et betydelig stykke teaterhistorie her i landet." (Sissel Hamre Dagsland, Bergens Tidende.)

"La det være sagt med en gang: ’Hellemyrsfolket’ er en stor og givende teateropplevelse. Det mente også publikum på urpremieren. Ingen tvil om at begeistringen over den åtte-timers lange forestillingen var både spontan og ekte. (…) en teateropplevelse jeg lenge vil huske." (IdaLou Larsen, Nationen.)

"Årets viktigste teaterbegivenhet (…) Om ikke annet enn ’Hellemyrsfolket’ stod på festspillplakaten i år, var det alene verd reisen til Bergen. Den åtte timer lange maratonforestillingen gjør dypt inntrykk, reiser viktige spørsmål og gir noen kloke svar." (Emil Otto Syversen, Fædrelandsvennen.)

"Storsatsningen på Amalie Skrams romaner som dramatisk stoff har gitt imponerende resultat. Forestillingen ruver på mer enn én måte og komprimerer fire bøker i en maratonopplevelse. Både bearbeidelse og presentasjon er teaterarbeid som berettiger stormannsgalskapen bak prosjektet." (Martin Nordvik, Adresseavisen.)

"’Hellemyrsfolket’ er storslagent teater i sin brede måte å fortelle på, som visuelt skue og med sin nærmest religiøse undertone. Det er teater som evner å gjøre menneskelige relasjoner gjennomskinnelige." (Hans Rossiné, Dagbladet.)

"Større teater har Norge aldri sett. Teaterversjonen av Amalie Skrams ’Hellemyrsfolket’ slår alle rekorder med sin lengde på ti timer, en scenebredde som fyller en hel verkstedhall og en rollebefolkning på 72 personer. (…) Først og fremst er ’Hellemyrsfolket’ en formidabel og dristig teaterkonstruksjon. Reisverket, dramatiseringen av dette kvantitative og kvalitative litterære storverket, er bunnsolid. Gunnar Staalesen tar vare på den beske skramske grunntonen, og han er trofast mot den språklige spensten. Hans eget bidrag til byggverket er en sikker dramatisk teft for konsentrert fortellerteknikk som fokuserer problemstillingen og driver handlingen fremover." (Astrid Slettbakk, VG.)

Les også:

Fra Hellemyrsfolket til Sivert Skuteløs
Om å dramatisere Amalie Skram

Arven fra Amalie