"Tusen år er som i går", Et spill om Alrekstad, hadde urpremiere på Alrekstad skole 10. juni 2005.

Bakgrunnen for oppsetningen var denne: Når hundreårsjubileet for frigjøringen fra unionen med Sverige ble feiret med brask og bram i juni 2005, kunne det være på sin plass å minne om at uten Norges storhetstid før Kalmarunionen, de fire hundre årene under Danmark og de knappe hundre i union med Sverige ville det heller ikke være noen grunn til å feire 1905. Hele grunnlaget for det nye kongeriket lå i minnene om det som engang hadde vært og som var på det største da konger som Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte satt på Holmen i Bergen på 1200-tallet. Før denne tiden var det Alrekstad kongsgård på Årstadvollen som huset kongerekken fra Harald Hårfagre til Olav Kyrre og Øystein Magnusson. I 2000 tok Årstad menighet ved sogneprest Bjørn Nygaard initiativ til at det ble satt opp en minneplakett om kongsgården på nåværende Alrekstad skole. Denne ble avduket i september samme år. Ved den anledning skrev Gunnar Staalesen en prolog om Alrekstads historie. Han ble senere invitert til å lage en dramatisering bygget på det samme stoffet, og en komité (Alrekstadkomiteen) ble nedsatt for å søke om penger og administrere prosjektet.

I samarbeid med Bergen Byspill ved instruktør Solvei Stoutland valgte Gunnar Staalesen å gå utradisjonelt til verks når kongsgårdens historie skulle berettes. Det var ikke noe traust historisk spel som skulle oppføres på den gamle kongsgårdens område, i hagen rundt Alrekstad skole. Resultatet ble et vandrespill med middelalderske gjøglertradisjoner som ramme, en uhøytidelig lek med historiske perioder og figurer.

Etter den poetiske åpningen som handlet om isens forming av landskapet, fikk publikum oppleve de aller første menneskenes ankomst til den frodige dalen mellom fjellene, der byen Bjørgvin senere skulle vokse frem. Frem fra sagnenes tåkedis vokste fornsagaenes fargerike fortellinger om hva som kan ha skjedd på Alrekstad, her illustrert gjennom den frodige fortellingen om Kong Alrek og hans to hustruer, Signy fra Voss og Geirhild fra Sogn. Deretter møtte man i korte glimt konger som Håkon den gode og Olav Kyrre, før en sakral sekvens hentet frem beretningen om Helligkorskirken på Alrekstad og den store mannedauden i 1349, Svartedauden. Et burlesk lite mellomspill markerte den tiden da Vincents Lunge satt som herre på Alrekstad – og drapet på ham i Nidaros. Et syttende maitog av skolebarn ledet deretter opp til "Norges demring", stykkets avslutningssekvens, der de unge dikterspirene Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson var på landtur til Alrekstad, nå Årstad, i 1858 sammen med sine to bergenske forloveder, Susannah Thoresen og Karoline Reimers. Som en rød tråd gjennom det hele gikk den nyskrevne "Alrekstadsangen", med skalden som veiviser fra epoke til epoke. I tillegg til aktørene fra Bergen Byspill medvirket koret Maria Vocalis og 37 elever fra Haukeland skole i oppsetningen.

Forestillingen ble mottatt ble begeistring av et stort publikum. Det ble spilt tre offentlige forestillinger, alle fullsatte, og seks utsolgte skoleforestillinger. Til sammen så mer enn to tusen mennesker de ni forestillingene av "Tusen år er som i går" rundt urpremieren i juni 2005.

Fra pressen:

"Tusen år unnagjort på to timer er ikke verst i seg selv. I tillegg blir det to underholdende timer, tidvis i det storslagne formatet (…) Utendørsformatet tilsier at man bruker brede penselstrøk. Og det er et format skaperne av denne forestillingen behersker. Nå gjenstår bare litt mer hjelp fra værgudene enn hva de fikk på premierekvelden." (Nils Olav Sæverås, BA.)

"De medvirkende, profesjonelle så vel som amatører, gjør en fin innsats og bringer den ambisiøse forestillingen vel i havn." (Jan H. Landro, Bergens Tidende.)